00:11:51 · Mia Sandnes Nilsen, Vetle Valsgård
[00:11:51] S1: Mhmm. Nettopp. Hvor vanlig tror du det er at betaler for mye I skatt I Norge? Det er jo ikke alle bedrifter vi skriver om for eksempel som har overskudd? [00:12:01] S2: Nei, det er korrekt. Og hvis du ikke har et overskudd, da har du heller ikke noe problem sånn sånn skattemessig, ikke sant? Da har du et annet problem, at vi må komme oss opp I en posisjon der du, der du faktisk har generert et overskudd å skatte av. Men gitt det jeg kan si da at hvis tar vekk de bedriftene som, som går I underskudd, og det kan være gode grunner til å gå I underskudd, ikke sant? Mange bedrifter går jo I underskudd de 1º 2 3 årene på grunn av investering og så videre, helt vanlig. Men når du kommer deg opp til der at du leverer et overskudd, så er da min erfaring basert på de 17 100 bedriftene som har hjulpet med dette, det er at 2 av de hadde vi hadde på en måte benyttet seg av alle, fant vi ikke noen ting vi kunne gjøre for de. Som, og nå har jeg ikke tatt det på kalkulatoren, men I mitt tilfelle har det blitt 99.7 prosent hadde ikke fullstendig kontroll på dette. Så det, det er jo, det er jo et viltall. Det er jo, nei, det er sjokkerende. [00:12:56] S1: Ja. Ja. Hvorfor tror du det er så?
00:12:56 · Mia Sandnes Nilsen, Vetle Valsgård
[00:12:56] S1: Ja. Ja. Hvorfor tror du det er så? [00:12:59] S2: Jeg tror det er sånn fordi, la oss si det. Jeg tror det er sånn fordi mange av I vår sfære av de 17 100, det er jo liksom, det er jo de små bedriftene, som ikke har råd til en regnskapsfører, de som ikke vet, og siden ikke de har råd til en regnskapsfører, så vet vi jo ikke om at det faktisk finnes et et regelverk som består av mer enn må. Mhmm. Ikke sant? Fordi mange av disse her små bedrifter I forhold til skatt. Hvem er det som på en informerer de om skatt I Skatteetaten? Ikke sant? Helt opp til. Kjempebra. Jeg har ingenting imot Skatteetaten. Når jeg ringer Skatteetaten, Good Times, de er flotte mennesker, og de bare får overholdt dette regelverket. Men det ligger veldig mye bør inne I skatteregelverket. Men Skatteetaten sender deg jo ikke et brev og sier at du, vi ser på A-meldingen at du tar ut, nå tar jeg det eksempelet, så og så mye lønn. Har du vurdert å senke lønnen og ta ut heller utbytte? Det brevet kommer aldri, men det brevet du får fra Skatteetaten at du må huske, eller faktisk ikke må huske, du har glemt. Ja. Du har glemt å sende inn merverdiavgift. Du har glemt å betale arbeidsgiveravgift. Det er bare de tingene, og det er bare må-ting, og det ingen bør. Og det er å jobbe med dyktige regnskapsfører, ikke sant? Som så mange dessverre ikke har har tilgang til, og som gjerne går glipp av disse tilpasningsningene, som så enkelt kan spare de for mye penger.
00:12:59 · Vetle Valsgård, Mia Sandnes Nilsen
[00:12:59] S2: Jeg tror det er sånn fordi, la oss si det. Jeg tror det er sånn fordi mange av I vår sfære av de 17 100, det er jo liksom, det er jo de små bedriftene, som ikke har råd til en regnskapsfører, de som ikke vet, og siden ikke de har råd til en regnskapsfører, så vet vi jo ikke om at det faktisk finnes et et regelverk som består av mer enn må. Mhmm. Ikke sant? Fordi mange av disse her små bedrifter I forhold til skatt. Hvem er det som på en informerer de om skatt I Skatteetaten? Ikke sant? Helt opp til. Kjempebra. Jeg har ingenting imot Skatteetaten. Når jeg ringer Skatteetaten, Good Times, de er flotte mennesker, og de bare får overholdt dette regelverket. Men det ligger veldig mye bør inne I skatteregelverket. Men Skatteetaten sender deg jo ikke et brev og sier at du, vi ser på A-meldingen at du tar ut, nå tar jeg det eksempelet, så og så mye lønn. Har du vurdert å senke lønnen og ta ut heller utbytte? Det brevet kommer aldri, men det brevet du får fra Skatteetaten at du må huske, eller faktisk ikke må huske, du har glemt. Ja. Du har glemt å sende inn merverdiavgift. Du har glemt å betale arbeidsgiveravgift. Det er bare de tingene, og det er bare må-ting, og det ingen bør. Og det er å jobbe med dyktige regnskapsfører, ikke sant? Som så mange dessverre ikke har har tilgang til, og som gjerne går glipp av disse tilpasningsningene, som så enkelt kan spare de for mye penger. [00:14:22] S1: Det handler kanskje om at blir startet av veldig mange forskjellige mennesker, og ikke alle er eksperter på regnskap. Det er jo regnskapsførerne som er
00:14:22 · Mia Sandnes Nilsen, Vetle Valsgård
[00:14:22] S1: Det handler kanskje om at blir startet av veldig mange forskjellige mennesker, og ikke alle er eksperter på regnskap. Det er jo regnskapsførerne som er [00:14:31] S2: det. Absolutt. Mhmm. Og de skal jo heller ikke være det, ikke sant? Altså, ikke alle man skal være god på det man er god på. [00:14:39] S1: Du har jo vært inne på ett eksempel. Mhmm. Men hva vil du si er de vanligste grunnene til at betaler mer skatt enn de trenger? Altså, har du noen konkrete eksempler der?
00:14:51 · Vetle Valsgård
[00:14:51] S2: Absolutt. Har noen liksom noen ting som gjør det, og så kan vi ta et par konkrete eksempler. Så det som gjør det, ironisk nok at er så redd for Skatteetaten. Det er en sånn liten sånn side change trend her. Er det at Skatteetaten har et enormt kommunikasjonsproblem. Ikke sant? Når jeg kjenner ingen thundere som når de får et brev ifra Skatteetaten som utrolig nok påpeker opp som et varsel I Altinn, ikke sant? Det er ingen som tenker, å så hyggelig. Det har aldri skjedd. Ikke sant? Det som skjer er jo at nervesystemet deres går I høy spenn fordi det oppfattes som så skummelt. Og det er ikke rart når du ser på hvordan skatteetaten kommuniserer. Ikke sant, varsel, du må bla, bla, bla, bla, bla. Og så kan det faktisk egentlig være en litt sånn en ikke skummel ting I det hele tatt. For eksempel at du har glemt å registrere bankkontonummeret fordi at du skal få tilbake en merverdiavgift. Det er jo egentlig en, gi oss bankkontonummeret ditt, skal du få noe penger tilbake. Woho, ikke sant? Altså på grunn av kommunikasjonen så blir det sånn, å, det er jo gagd. Hva er det som skjer? Dette er jo kjempefarlig. La meg ringe regnskapsføreren jeg ikke har. Så på grunn av det, på grunn av den frykten som ligger I for Skatteetaten, som jeg ser på som den store stygge ulven, absolutt, som de ikke er, Så er så redd for å gjøre noe som helst at de, de gjør ingenting. Og så er de, de er liksom så redd for å, for å I det hele tatt nærme seg emnet at de heller bare tenker at, altså det det er på dette nivået at sånn, ja, jeg gikk ut og så kjøpte jeg en PC til 10000 kroner, men den er jo til businessen, men jeg kan jo ikke, jeg har jo lyst på den, altså jeg liker jo den PC-en, jeg kan ikke skrive den. Dette, det blir helt feil. Skatteetaten kommer jo til å klikke, må jeg fortelle de at I alle dager så blir jo, du kjøper jo den til businessen din. Selvfølgelig skal businessen betale, du skal ikke betale for det. Og de tørker en gang å nærme seg emnet, sånn at de lærer heller ingenting av. Det er derfor skrevet denne boka, ikke sant, for å bare pøse ut for eksempel på ting som folk har glemt. Sånn at de de aner jo ikke at de har, hvis de har et hjemmekontor, ikke sant, så har de mulighet til å kompensere seg skattefritt for det. Hvis de bruker bilen sin, så har de anledning til å til å betale seg og kompensere seg skattefritt for det.
00:16:56 · Vetle Valsgård
De har ingen anelse om at hvis du har tatt et valg om å et ENK for 5 år siden og du nå tjener mer penger, så er det ikke gitt at det er et smart valg fremdeles. Så vi ser på, vi kan si 3 strukturelle ting da. Det er at de er livredde for at businessen skal betale egentlig for noe som helst, så de driver faktisk og sponser sin egen bedrift. Skal vi jo selvfølgelig ikke gjøre. Vi hadde ikke forventet at noen sponser vår bedrift, så da skal ikke vi heller gjøre det. Akkurat som vi hadde ikke forventet at noen liksom hvis naboen din eller venninna di kommer og sier, ja start business, har du lyst til å sponse? Så har du tenkt sånn, det var rart. Det 2º er at de har ingen oversikt over hvordan du strukturerer penger ut ifra businessen. Sant, skal jeg ta det som næringsinntekt? Da må jeg et ENK? Skal jeg ta det som bare lønn? Skal jeg bare ta det som utbytte? Hva er den optimale kombinasjonen her? Og det avhenger av hvor du bor I landet, for det er forskjellige arbeidsgiversoner I landet. Og Den 3º er at de har ikke tenkt på hvordan de har lagt opp arkitekturen på denne businessen. Okay, skal jeg ENK? Skal jeg AS? Hvis jeg skal ENK, skal jeg et ENK og et AS? Hvis jeg skal et AS, skal det være eid av et Holding? Hvem skal sitte I styret? Hvem skal eie dette her? Bare hvordan får jeg konsernfordeler med dette? Hvordan unngår jeg å gjøre tabuer? Svært lite tankevirksomhet rundt dette. Det er liksom, jeg har en La meg bare smekk opp et AS. Det er veldig typisk. Og så går businessen så det grener, og etter 4 år... Denne tabbenæren er altså gjort. Ja. Etter 4 år så finner de ut at oi, jeg ser at jeg nå tjener godt med penger I businessen. Jeg ville gjerne reinvestert disse pengene I en annen business, men det er jo, da mister jeg jo halvparten av pengene mine siden jeg ikke har et holdning. Jeg må ta ut pengene privat, og derfor forsvinner halvparten av pengene som de ikke hadde gjort hvis vi bare kunne hatt et lite holdningselskap som kunne tatt ut de samme pengene, for det er det ikke samme skatten. Så det er I forhold til betalinger, altså kostnader, det er I forhold til uttak av penger og arkitektur Ofte flere ting. Det er bare sånn, jeg har en modell som jeg drar mine klienter gjennom. Den går 5 steg. Dette er de 3 1º, og så drar den gjennom 2 til. Så det er de 3, 3 liksom store strukturelle feilene. Og jeg kan gi 2 eksempler på det.