00:02:49 · Johannes Brodwall, Mia Sandnes Nilsen
[00:02:49] S0: hele tatt? Ja, jeg brukte jo tok tak I AI ganske tidlig I 20 22. Når jeg startet å jobbe på oppdrag for politiet, så var det egentlig en prosjektkollega av meg som da kom fra et lite konsulentselskap. Og så hadde ChatGPT nettopp kommet på lufta. Og så sa jeg at ja dere bør jo skrive en pressemelding om at dere kom inn og fikk oppdrag for politiet. Så dro han litte grann på det. Litt sånn tungt å skrive den teksten og sånt. Og så ba vi ChatGPT om å skrive den, og så var det sånn, ble det bra? Kommer vi til å publisere det? Ja. For så jeg startet med det I 20 22, så brukte jeg heller først litt for hjelp med NRK da, følge deg en ny programmeringsspråk og for å skrive kanskje de tekstene som jeg hater å skrive da. Som på prosjektet når du da blir bedt om også begrunne arkitekturvalg som du tar, så burde jeg AI, så jeg skal skrive en arkitektual Decision record for for valg av webrammeverk. Og så heter ChatGPT. Hei ChatGPT. Kan du skrive en analyse av valg av webrammeverk og konkludere med at React er det riktige valget for oss? Takk. Og da spilte jo den ut en tekst som da var god nok til å lure en arkitekt som skulle se over systemet vårt. Og det er jo en del ganger hvor jeg tror folk liksom sier at de tekstene som du virkelig ikke har så veldig lyst til å skrive, og som du kanskje ikke har så lyst til å lese når de blir sendt til deg heller. De de er ganske greie å skrive med kunstig intelligens. [00:04:24] S2: Mhmm.
00:04:24 · Johannes Brodwall
[00:04:24] S0: Altså de tekstene som da ingen egentlig bør skrive og ingen egentlig bør lese, eller da de tekstene som vi kanskje ikke trenger I det hele tatt. Så når jeg begynte å reflektere mer på det, så, så, så, så var det et sånt 1º tankekors. Og så begynte så utviklet jo kunstig intelligens, og så oppdaget jeg da gjerne at jeg kom I en situasjon hvor jeg ba kunstig intelligens om å lage for eksempel en bit med kode for meg. Mhmm. Eller skrive en tekst for meg. Og så kom det med noe som var egentlig nesten ikke helt godt nok Ja. Jeg tror de fleste som har skrevet som har prøvd å skrive en tekst eller den type ting med kunst og håndverk, hvert liksom litt sånn ja litt sånn, litt oppløftende med en gang, også litt skuffende når du begynner å sette deg inn I det. Og så sier du til den ja, men kan du rette det og det og det? For det ble jo litt feil. Og så sier den, ja, du er så klok og vakker som påpeker disse feilene. Ja, okay. Er en ny versjon av teksten hvor jeg har rettet alle feilene som du påpekte. Den har jo ikke det. Og så sier du, nei nå tuller du, du har jo fortsatt den samme feilen I dette her. Så, jag your very right 2 push bacon this. Så og etter at du da har gått noen runder med det, så sier du, okay, dette var jo dette var jo ikke så bra jeg skulle ønske, men det får være bra nok da. Og så sier den, ja så fint at du liker teksten. Skal jeg også hjelpe deg med å skrive en plan for hvordan du skal markedsføre den til? Og så drar den deg inn I en ny greie. Og så tenker man da på liksom når man har et en opplevelse av produktivitet. For det er altså det vi fort blir blinde på er at vi da tenker den sånn nest siste gangen jeg skrev til AI-en, så ble jeg ikke bra nok til at jeg kunne akseptere det.
00:06:19 · Mia Sandnes Nilsen, Johannes Brodwall
[00:06:19] S2: Mhmm. [00:06:20] S0: Og hvis jeg bare tenker på den tiden der, så var det jo veldig produktivt. Hvis jeg tenker på den kranglingen som var først og den destrasjonen som var etterpå, og det at det jeg skrev da kanskje ikke ble så, altså det ble finpolert, men kanskje ble litt forpolert, for det er også en effekt av det kunstig intelligens genererer. Den har en så den når du skriver noe til kunstig intelligens, så skal den fortsette den samtalen på en måte som er typisk, måte som er normal på en måte som er kjedelig. Og den, den effekten kalles da på jeg tror jeg tror ikke jeg klarer å uttale det helt på engelsk. Det kalles semantic adlapation. Det betyr sandblåsing. Okay. Semantisk sandblåsing. Du fjerner de, du fjernes trekantene, og så får du et tekst som er litte grann mer sånn. Og så skulle jeg skrive en tale som da var ganske viktig for meg på jeg lanserte en resolusjon på landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne om digital suverenitet. Ut av de digitale klørne til Trump het den resolusjonen. Den ble vedtatt ved lands styremøtet vår. Og da ble jeg bedt om å holde en introduksjon for, altså innlede den resolusjonen og da skulle jeg da da fikk jeg vite litt sånn sent oppi det, så fikk jeg vite da at ja, nå skulle du innlede da for hele landsmøtet, et par 100 deltakere og rett før meg så skal da Eivind Tredahl, som er en av de fleste retorikere jeg vet om snakke. Og etter meg så skulle da Areer Heimstad partilederen snakke. Ja. Så du kan si at jeg er vant til å stå på scenen I utviklersammenheng, men da merket jeg liksom at [00:08:12] S2: Ble litt svett.
00:08:12 · Mia Sandnes Nilsen, Johannes Brodwall
[00:08:12] S2: Ble litt svett. [00:08:13] S0: Ble litt svett av tanken på det. Og så så jeg ville skrive teksten min ganske grundig. Mhmm. Og så tenkte jeg da I den sammenhengen så er det sånn at når du har en tekst som betyr mye, så kanskje du vil kunstig intelligens for å skrive den teksten for deg. Men jeg tenkte kanskje det ikke er riktig vei. Kanskje jeg skulle gjøre det selv. Og så sendte jeg da, så først så skrev jeg notater på papir. Så jeg skrev liksom hva er de viktigste poengene mine? Lagde en disposisjon på papir, så begynte jeg å skrive litte grann. Og så så er det jo da en del som sier liksom, okay, du kan bruke AI for også grille deg for også liksom den, så kanskje man skal gjøre det. Og så tok jeg istedenfor og så sendte jeg en melding til et av våre interne forum, og så liksom jeg er litt nervøs for tallene jeg skal holde. Er det noen som har lyst til å hjelpe å gjøre, altså hjelpe å høre over og gjøre meg klar? Og så svarte Iris som nå er på 10º plass på Oslo lista til MDG, svarte meg at ja jeg stiller gjerne opp. Så møttes vi på en fin vårdag. Vi gikk en tur sammen ut til Aker brygge. Vi pratet om den altfor tidlig våren. Vi pratet om hvor om hvor skummel verden har blitt rundt oss. Jeg holdt min innledning. Hun påpekte noen ting som jeg hadde helt glemt om konteksten talen skulle være I som var utrolig nyttig. Og så fikk jeg en klem, og så fikk jeg en venn, og så holdt jeg en tale som jeg var veldig fornøyd med. [00:09:51] S2: Ja, uten helt uten nei.
00:09:51 · Mia Sandnes Nilsen, Johannes Brodwall
[00:09:51] S2: Ja, uten helt uten nei. [00:09:53] S0: Helt uten nei. Og og det å holde en tale uten nei er for så vidt ikke noe befeilelsesverdig. Det har folk gjort I hundrevis av år. Ja. Men den biten som vi ofte ikke tenker på er det at når vi da skal prøve å lage noe og perfeksjonere noe, så er det mindre stressende å be AI om å holde det. Og ja, altså om å hjelpe deg enn det er å be om et menneske om å hjelpe deg. [00:10:19] S2: Ja, nettopp. [00:10:21] S0: Så vi, så det er ofte fristende å falle ned I den løpet. Det fjerner friksjon, men jeg tror verden I dag trenger mer friksjon. Ja. Jeg tror vi trenger mer friksjon. Og når du da ber AI om å grille deg da, så føles det ut som om den skaper en friksjon som utfordrer deg. Men det er ingen reell sosial risiko. Altså, hvis jeg sier noe dumt til Aina, hvis jeg sier noe ufølsomt, usensitivt klønete, så, så, så kan jeg be Aina mot glemme det jeg har sagt, Og da glemmer den det jeg har sagt. Men hvis du sier det til en annen person selv når det bare er deg og meg her, så kan jeg jo be deg om å glemme det eller så bort fra deg eller redigere podkasten. Men den sosiale risikoen er reell, og det er den ikke når du snakker med AI. Og den friksjonen og den virkeligheten, den tror jeg vi trenger for å bli vår, den beste utgaven av oss selv. [00:11:16] S2: Ja, og da er du egentlig godt I gang med å svare på mitt neste spørsmål da. Fordi du har jo da bestemt deg for at du ikke skal bruke av I, I 20 26 som som har blitt skrevet om litt tidligere, I kode 24 blant annet. [00:11:30] S0: Ja.
00:11:30 · Johannes Brodwall, Mia Sandnes Nilsen
[00:11:30] S0: Ja. [00:11:31] S2: Og hva kan du si mer om grunnen til at du bestemte deg for det? Hva var det som liksom fikk deg til å bestemme deg for at nå gjør jeg det? [00:11:37] S0: Det var nok tenker jeg 2 personer som på... Eller vi kan si 3 personer som påvirket det. Ja. For det 1º så var det jo den opplevelsen med da å en partikollegaer som var der som en lønn, og for det 2º så var det den opplevelsen med ChatGPT som rote meg hele tiden. Jeg hater, altså jeg blir når det er noen som som liksom sier hvor flinke jeg er og hvor kloke jeg er, jeg blir så provosert, jeg blir så sint. [00:12:04] S2: Ja, jeg kan tro det. [00:12:06] S0: Kan jo ikke holde på sånn. Så så så det I seg selv var jo provoserende. Og det 3º var jo Nicolai Tangen da som jeg må takke for det, for han sa jo at alle som ikke bruker KI er tjukk I hodet. Og så tenkte jeg, det det høres ut som jeg. For, men så har jo Nicolai Tangen da blitt spurt liksom ja kan en fontforvalter erstattes med med kunstig intelligens, da mente han at han kan erstattes med kunstig intelligens. Det er jo så sånn sett føler han seg jo for så vidt lik som meg da. Og det jeg har tenkt der er det at så folk spør da, er du ikke redd Johannes for at du skal bli erstattet av kunstig intelligens? Også tenker jeg. Vet du hva? Når de finner opp kunstig dumskap, så tenker jeg at da kan jeg og Nicolai Tangen bli redd for å bli erstattet.