00:14:22 · Mia Sandnes Nilsen, Vetle Valsgård
[00:14:22] S1: Det handler kanskje om at blir startet av veldig mange forskjellige mennesker, og ikke alle er eksperter på regnskap. Det er jo regnskapsførerne som er [00:14:31] S2: det. Absolutt. Mhmm. Og de skal jo heller ikke være det, ikke sant? Altså, ikke alle man skal være god på det man er god på. [00:14:39] S1: Du har jo vært inne på ett eksempel. Mhmm. Men hva vil du si er de vanligste grunnene til at betaler mer skatt enn de trenger? Altså, har du noen konkrete eksempler der?
00:14:51 · Vetle Valsgård
[00:14:51] S2: Absolutt. Har noen liksom noen ting som gjør det, og så kan vi ta et par konkrete eksempler. Så det som gjør det, ironisk nok at er så redd for Skatteetaten. Det er en sånn liten sånn side change trend her. Er det at Skatteetaten har et enormt kommunikasjonsproblem. Ikke sant? Når jeg kjenner ingen thundere som når de får et brev ifra Skatteetaten som utrolig nok påpeker opp som et varsel I Altinn, ikke sant? Det er ingen som tenker, å så hyggelig. Det har aldri skjedd. Ikke sant? Det som skjer er jo at nervesystemet deres går I høy spenn fordi det oppfattes som så skummelt. Og det er ikke rart når du ser på hvordan skatteetaten kommuniserer. Ikke sant, varsel, du må bla, bla, bla, bla, bla. Og så kan det faktisk egentlig være en litt sånn en ikke skummel ting I det hele tatt. For eksempel at du har glemt å registrere bankkontonummeret fordi at du skal få tilbake en merverdiavgift. Det er jo egentlig en, gi oss bankkontonummeret ditt, skal du få noe penger tilbake. Woho, ikke sant? Altså på grunn av kommunikasjonen så blir det sånn, å, det er jo gagd. Hva er det som skjer? Dette er jo kjempefarlig. La meg ringe regnskapsføreren jeg ikke har. Så på grunn av det, på grunn av den frykten som ligger I for Skatteetaten, som jeg ser på som den store stygge ulven, absolutt, som de ikke er, Så er så redd for å gjøre noe som helst at de, de gjør ingenting. Og så er de, de er liksom så redd for å, for å I det hele tatt nærme seg emnet at de heller bare tenker at, altså det det er på dette nivået at sånn, ja, jeg gikk ut og så kjøpte jeg en PC til 10000 kroner, men den er jo til businessen, men jeg kan jo ikke, jeg har jo lyst på den, altså jeg liker jo den PC-en, jeg kan ikke skrive den. Dette, det blir helt feil. Skatteetaten kommer jo til å klikke, må jeg fortelle de at I alle dager så blir jo, du kjøper jo den til businessen din. Selvfølgelig skal businessen betale, du skal ikke betale for det. Og de tørker en gang å nærme seg emnet, sånn at de lærer heller ingenting av. Det er derfor skrevet denne boka, ikke sant, for å bare pøse ut for eksempel på ting som folk har glemt. Sånn at de de aner jo ikke at de har, hvis de har et hjemmekontor, ikke sant, så har de mulighet til å kompensere seg skattefritt for det. Hvis de bruker bilen sin, så har de anledning til å til å betale seg og kompensere seg skattefritt for det.
00:16:56 · Vetle Valsgård
De har ingen anelse om at hvis du har tatt et valg om å et ENK for 5 år siden og du nå tjener mer penger, så er det ikke gitt at det er et smart valg fremdeles. Så vi ser på, vi kan si 3 strukturelle ting da. Det er at de er livredde for at businessen skal betale egentlig for noe som helst, så de driver faktisk og sponser sin egen bedrift. Skal vi jo selvfølgelig ikke gjøre. Vi hadde ikke forventet at noen sponser vår bedrift, så da skal ikke vi heller gjøre det. Akkurat som vi hadde ikke forventet at noen liksom hvis naboen din eller venninna di kommer og sier, ja start business, har du lyst til å sponse? Så har du tenkt sånn, det var rart. Det 2º er at de har ingen oversikt over hvordan du strukturerer penger ut ifra businessen. Sant, skal jeg ta det som næringsinntekt? Da må jeg et ENK? Skal jeg ta det som bare lønn? Skal jeg bare ta det som utbytte? Hva er den optimale kombinasjonen her? Og det avhenger av hvor du bor I landet, for det er forskjellige arbeidsgiversoner I landet. Og Den 3º er at de har ikke tenkt på hvordan de har lagt opp arkitekturen på denne businessen. Okay, skal jeg ENK? Skal jeg AS? Hvis jeg skal ENK, skal jeg et ENK og et AS? Hvis jeg skal et AS, skal det være eid av et Holding? Hvem skal sitte I styret? Hvem skal eie dette her? Bare hvordan får jeg konsernfordeler med dette? Hvordan unngår jeg å gjøre tabuer? Svært lite tankevirksomhet rundt dette. Det er liksom, jeg har en La meg bare smekk opp et AS. Det er veldig typisk. Og så går businessen så det grener, og etter 4 år... Denne tabbenæren er altså gjort. Ja. Etter 4 år så finner de ut at oi, jeg ser at jeg nå tjener godt med penger I businessen. Jeg ville gjerne reinvestert disse pengene I en annen business, men det er jo, da mister jeg jo halvparten av pengene mine siden jeg ikke har et holdning. Jeg må ta ut pengene privat, og derfor forsvinner halvparten av pengene som de ikke hadde gjort hvis vi bare kunne hatt et lite holdningselskap som kunne tatt ut de samme pengene, for det er det ikke samme skatten. Så det er I forhold til betalinger, altså kostnader, det er I forhold til uttak av penger og arkitektur Ofte flere ting. Det er bare sånn, jeg har en modell som jeg drar mine klienter gjennom. Den går 5 steg. Dette er de 3 1º, og så drar den gjennom 2 til. Så det er de 3, 3 liksom store strukturelle feilene. Og jeg kan gi 2 eksempler på det.
00:19:03 · Vetle Valsgård, Mia Sandnes Nilsen
Fra 2 klienter som jeg nylig hadde på et sånt kort program som jeg har, og det hadde en. Han hadde drevet business I over 20 år. Han var gått opp I femtiårene, og han hadde hatt regnskapsordre I 18 år. Ja. Det er en 8 år. Og når når jeg lærer han om kjøregodtgjørelse, så ser du hva liksom ansiktet hans ba blir sånn. Altså, han ble, du ser depresjonen 3 inn, ikke sant? For han har brukt bilen sin regelmessig I sin business. Akkurat sånn som jeg beskriver at hvis du gjør dette, så har du krav på dette. Han har hatt regnskapssjorde I 18 år. Regnskapetssjoren har ikke sagt noen ting. Når vi regner på hva det hadde betydd for ham, så var det 8 til 10000 kroner hvert år. Ja. I 18 år. [00:19:39] S1: Fordi han har brukt bilen sin mens han har vært på jobb? [00:19:42] S2: Helt riktig. Ja. Helt korrekt. Innenfor det regelverket der, for det er forskjell på arbeidsreise og yrkesreise og så videre. Mhmm. Så han var jo sånn kjempeglad for at han nå hadde lært det, og så selvfølgelig liksom litt sånn forbanna for at han ikke hadde fått vite dette. Men da kommer vi tilbake igjen til dette med regnskapssjoren, at altså han sin regnskapsfører, han hadde et regnskapssjoren I 18 år, men regnskapsføreren hadde aldri tatt seg tid til sette seg ned med han. Og du kan ikke, jeg kan ikke lese det. Altså, jeg var han sin regnskapsfører. Jeg kan ta ut den mest detaljerte rapporten at hvilket som helst program kan gi. Den vil jo aldri si noe om at han bruker bilen sin. Det står ikke I tallene. Du må faktisk snakke med klienten. Hvis ikke du snakker med klienten, så går sånne muligheter tapt.
00:19:42 · Vetle Valsgård, Mia Sandnes Nilsen
[00:19:42] S2: Helt riktig. Ja. Helt korrekt. Innenfor det regelverket der, for det er forskjell på arbeidsreise og yrkesreise og så videre. Mhmm. Så han var jo sånn kjempeglad for at han nå hadde lært det, og så selvfølgelig liksom litt sånn forbanna for at han ikke hadde fått vite dette. Men da kommer vi tilbake igjen til dette med regnskapssjoren, at altså han sin regnskapsfører, han hadde et regnskapssjoren I 18 år, men regnskapsføreren hadde aldri tatt seg tid til sette seg ned med han. Og du kan ikke, jeg kan ikke lese det. Altså, jeg var han sin regnskapsfører. Jeg kan ta ut den mest detaljerte rapporten at hvilket som helst program kan gi. Den vil jo aldri si noe om at han bruker bilen sin. Det står ikke I tallene. Du må faktisk snakke med klienten. Hvis ikke du snakker med klienten, så går sånne muligheter tapt. [00:20:24] S1: Ja. Tror du det også er et tegn på at det er en del regnskapsfører som ikke gjør den jobben?
00:20:30 · Vetle Valsgård
[00:20:30] S2: De aller fleste regnskapsfører gjør ikke den jobben, dessverre. Det har vi sett de har erfaring med fra innsiden av bransjen. Og det er det mange, det er det mange grunner til, så vi kan godt, vi kan godt mye å si om det. Ja. Men ja, sånn er det, sånn er det dessverre. Ja. At de fleste regnskapssførere gjør ikke den jobben. Fordi, altså, jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men min erfaring med regnskapsbransjen er det at regnskapsbransjen tiltrekker seg mennesker som er veldig glad I tall og veldig glad I kontroll og struktur. Og vi som har vært ledere I regnskapsbransjen og regnskapskontor, støter på utfordringer når vi prøver å få si til de menneskene at du nå er det på tide at du ringer de 40 hjelperne dine og setter opp basically en nudge. Mhmm. Det er ikke nødvendigvis derfor de ble regnskapsfører. De ble regnskapsfører fordi de ville sitte litt uforstyrret med Excel på kontoret sitt. De vil jo ikke, så de er jo ikke, ikke sant, så får de gjerne tilbake sånn, ja, men jeg er ikke selger, det er ikke min jobb, ikke sant. Men det er jo den viktigste jobben du gjør som regnskapsfører er jo faktisk å prate med klientene dine. Det 2º er presset på regnskapsbransjen. For regnskapsbransjen er med noen hederlige unntak som gjør det veldig bra. Så er en bransje med forholdsvis lav margin. Det er en bransje som fremdeles leverer liksom time for time, og der vi har fremdeles liksom faktureringsgrad som må være 90 prosent og vi måler interntid og så videre og så videre. Og det er klart at hvis du har valget mellom du har en et masse arbeid som er 1000 kroner timen, eller så har du en telefonsamtale med en klient om å sette opp en lunsj som du ikke vet hvor går. Da tar den risiko øverst. Den skal føreen tar den bunka med papirer, ikke sant? 1000 kroner I timen, hvit, høyt hopp, og så blir det ikke noen samtale. Og da skjer sånne eksempler som de I sta.